Mitt firma som sysler med import av italienske matvarer fyller
snart fem år og vi kan se tilbake på noen meget vellykkete år sett
med økonomiske øyne. Vi har vært heldige og truffetmarkedet på et
gunstig tidspunkt og vi ser at vår forretningsidé med å tilby
matvarer med sterk lokal tilknytning i Italia til nordmenn, har
vært en suksess.
Mitt tips til andre som ønsker å importere varer fra Italia (og
sikkert andre land også, men det er Italia jeg kan noe om) er å
opprette en god dialog med den lokale produsenten.
Jeg importerer og videreselger italiensk matvarer. Alle mine
produkter kommer fra leverandører som jeg kjenner personlig. Det
vil si at de kommer fra små virksomheter som lager sine produkter
av lokale råvarer uten bruk av ødeleggende masseindustrielle
metoder eller usunne næringsmidler.
Det sier seg selv at det begrenser de volumer jeg kan ta inn og
det har i større grad enn det jeg hadde forventet meg skapt
problemer for meg. Enkelte produkter har nemlig blitt så populære
at jeg kunne solgt flere ganger de volumer jeg har til disposisjon.
Det er jo i og for seg en gunstig posisjon. Jeg har kunne løfte
prisen en del, men det er grenser for hvor langt jeg kan gå i den
retningen før produktene mister mye av til attraktivitet. Den
negative siden er at kunder blir sure om de ikke får leveranser
store nok til å dekke deres behov. Risken finnes at de går til
konkurrenter som har liknende produkter.
Så langt har det likevel gått riktig bra. Norsk publikum liker
den ekte og autentiske følelsen som produktene mine etterlater seg.
Særlig folk i Oslo området.
Jeg har hatt utrolig stor nytte av internett når det
gjelder å selge mine italienske matvarer. Det er jo ikke en
webbasert virksomhet jeg driver, men likevel har jeg erfart at det
er via nettet og dets sosiale medier at jeg kommer i kontakt med
flest nye kunder.
Jeg har for eksempel ikke brukt en krone på å annonsere
produktene min. Den markedføring jeg satser på er tilfredse kunder
innenfor det butikknettverk jeg har og bruk at medier som Facebook
og Twitter i tillegg til vår egen nettside som vi oppdaterer daglig
og som vi også har knyttet til en blogg som jeg selv står
for.
At nettet skulle bli så sentral kom som en overraskelse for meg.
Jeg var helt innstilt på at jeg måtte bruke det meste av tiden min
på å reise rundt for å besøke potensielle utsalgssteder for
produktene mine. Men slik har det altså ikke blitt. Det gir lavere
kostnader som i sin tur gjør det mulig for meg å holde hyggelige
priser.
Interessen for italiensk matlaging har tatt seg kraftig opp de
siste årene og det er heldigvis ikke bare meg og min virksomhet som
har opplevet et kraftig oppsving på den fronten. Forretninger og
restauranter viser en mye større interesse for våre importerte
produkter enn tidligere.
Det merkelige er at interesse er påfallende mye større i Oslo og
områdene rundt hovedstaden. Å selge italienske produkter i de andre
store byene er slett ikke vanskelig, men ikke på noen måte like
lett som å selge i Tigerstaden.
At piratkopiering blir et stadig større problem og at italiensk
politi ta denne utfordringen på stadig større alvor, vitner et
innslag jeg så på TV her om dagen om.
Italiensk politi utdanner nemlig 70 politifolk som skal lære seg
å avsløre hva som er ekte og hva som er uekte vare gjennom å smake
og å lukte på olivenoljen som de tester ute i butikkene. Det selges
nemlig masse dårlig olje under falsk etikett.
Jeg leser i avisene at italienske myndigheter nå endelig har
begynt å satse ressurser på å avdekke den omfattende
piratkopieringen av italienske produkter som foregår. Det er noe
som vi i bransjen har merket mye av i det siste. Og ikke minst
dette med matvarer har vært utsatt.
Kina seiler opp som det store piratlandet nå. De har en enorm
produksjon av tomater som de kaster ut på markedet blant annet som
puré forkledd som kvalitetspuré fra Italia. Og forfalskningene er
veldig bra gjort.
Jeg importerer de aller beste salte sardinene man kan tenke seg.
Direkte fra salteriet i den lille italiensk landsbyen Monterosso.
De er verdenskjente for dette produktet og jeg er så heldig at jeg
har fått god kontakt med en av de store produsentene der.
Nå er jeg imidlertid ganske bekymret ettersom jeg ser på TV og
på nettet at den lille byen er kraftig rammet av en flom som har
ødelagt deler av byen og vei- og tognettet som fører dit. Klart det
kan spøke for leveransene i fremtiden.
En av mine mest populære varer er salte sardiner fra Liguria.
Eller nærmere bestemt fra den lille landsbyen Monterosso som er en
av de fem byene som inngår i det som kalles Cinque Terre. De er
berømte for sine fantastisk gode acciughe, det vil si salte
sardiner.
Sardinene kan spises som en forrett, men det aller vanligste er
nok å la den inngå i generell matlagning. Min bestemors pastasaus
inneholdt for eksempel alltid noen stykker salte sardiner som
tilførte sausen det lille ekstra.
Jeg importerer olivenolje og litt av hvert annet fra Italia. Med
litt av hvert annet mener jeg blant annet balsamiko eddik, trøfler,
tørket hvitløk, tørkete tomater, salte sardeller og mye annet
godt som veldig mange forbinder med italiensk matlagning.
Varene mine kommer stort sett uten unntak fra Toscana og Liguria
ettersom jeg har mine aner derfra. Jeg kan faktisk skryte av at jeg
kjenner personlig alle produsentene av de varer jeg selger.
Fikk en gang spørsmålet om jeg kunne landskoden til, og forskjellige retningsnummer i Spania. Nei, kan ikke landskoden og absolutt ingen retningsnummer. Har aldri ringt til Spania. Har ikke engang vært i det landet. Farfar reiste dit hver vinter før i tiden og selvsagt skulle jeg ville reise dit en gang. Skulle også kunne tenke meg å lære meg spansk. Så den dagen jeg har lært meg spansk skal jeg ta med familien og reise dit. Vandre i farfars fotspor og se hva han har sett. Er bare litt redd for at de stedene han har reist til er typiske pensjonistplasser.
